Mien opa woont in Bavvel,Doar woont e aal tachteg joar.Ik goa voak even aan,Gezelleg bie mekoar.Mor noa de achtste borrel,As k sikkom nait meer kin,Din zegt d’ol klokjebruier:’Wie schenken ons nog ain in’.Lest mos k mit hom noar dokter,t Bloud was veul te dun.Toun kreeg e tabeletten,Hai reerde: ‘Da’s t begun’.Mor onderwegens noar hoes tou,Toen schoot hom wat in t zin,Wat zong e thoes in keuken:’Wie schenken ons nog ain in’.Hai wer in t AcademischAan t wotter opereerd.Ik haar n goie hoop,Mor hai was t nait verleerd.Hai zee: ‘t Binnen reuzen zusters,k Bin bliede da’k hier bin,De fles staait achter pispot:Wie schenken ons nog ain in’.Dat hai der nait in spijde,is joe nou wel bekend.Toun vroug ik aan zien dokter:’Hou krieg ik hom ontwend’.Dij zee: ‘Zo’n Popke Nathaals,Doar goa k nait tegen in.Ik heb mor ain recept:Wie schenken ons nog ain in’.Lest was ik weer in Bavvel,Toun leek e nait te fris.k Kreeg kovvie mit olwieven,Ik docht: ‘Der is wat mis’.Toun huil e doem en vinger,Krek tussen neus en kin.Ik wis wat ik mos zeggen:’Wie schenken ons nog ain in’.